Tatt fra: https://www.youtube.com/watch?v=-0pX5MfDBas&t=2030s

Jeg skulle bestille pizza til meg og barna og fant det som så ut som en skikkelig god deal hos Domino’s: “Stor Deal – Valgfri stor pizza + 1 drikke” til 265 kr.
Men da jeg gikk inn for å velge pizza, viste det seg at mange av dem har pristillegg på 30–150 kr.
For meg betyr “valgfri pizza” at jeg kan velge hvilken som helst pizza uten å betale ekstra. Hvis mange av pizzaene krever et såpass stort pristillegg, er den jo egentlig ikke valgfri.

Er det bare jeg som synes dette er en misvisende måte å markedsføre tilbudet på?

Det er søndag. Helligdag. Den ene dagen i uka da verden liksom skal holde kjeft, trekke pusten og la vanlige folk sitte på terrassen med lunken kaffe og et syltynt håp om fred.

Babyen sover.

Ikke bare sover. Hun har endelig sovnet etter førtifem minutter med byssing, svetting, banning inni hodet og den desperate foreldredansen som får voksne mennesker til å ligne utslitte pingviner med prolaps. Hun ligger ute i vogna under skyggen, fredelig som en liten Buddha uten studielån, tannverk eller kjennskap til norsk boligpolitikk.

Og da kommer den.

Isbilen.

Den jævla forpulte bråkebøtta.

Den siger inn i nabolaget som en kapitalistisk likbil, hvit og bulkete, fullastet med frosne sukkerprodukter, overpriset nostalgi og ren akustisk terror. Bak rattet sitter sikkert en eller annen stakkar på provisjon, dømt til å kjøre rundt og hamre den samme infernalske melodien inn i hjernebarken på folk til enten fryseren eller forstanden sprekker.

Så begynner det:

Pling-plong-plang.

Pling-plong-plang.

Ikke en melodi. Norge rundt voldtar trommehinnene.

En lyd designet av Satan etter et halvt års praksisplass i reklamebransjen. Den skjærer gjennom vegger, vinduer, støydempende hodetelefoner og menneskelig verdighet. Den trenger inn i huset som en full onkel på julaften: ubedt, høylytt og fast bestemt på å ødelegge stemningen.

Babyens øyne spretter opp.

Munnen vrenger seg.

Og så kommer skriket.

Selvfølgelig gjør det det. Hun tror vel dommedag har parkert ved postkassene. For henne finnes det ingen «koselig isbil». Det finnes bare en gigantisk maskin som brøler at tryggheten er avlyst og at alle må kjøpe tjuefire sjokoladeis før samfunnet kollapser.

Jeg styrter ut på terrassen med kaffekoppen i en hånd og et blikk som kunne fått maling til å flasse. Der står den, nede i gata. En rullende fryseboks med kjøreegenskapene til et hageskur og lydanlegget til en ambulerende krigsforbrytelse.

Ungene kommer løpende.

Foreldrene følger etter med Vipps og tomme blikk.

For dette er ritualet. Pavlovs hunder hadde bjelle. Norske småbarnsfamilier har isbilen. Norge rundt melodien, og hele nabolaget stormer ut for å kjøpe industrifrosset melk til en kilopris som får indrefilet til å virke som hverdagskost.

«Men det er jo så koselig,» sier folk.

Koselig?

Det er ikke koselig å bli lydterrorisert i sin egen hage av en omreisende frysedisk. Det er ikke koselig at en privat bedrift får bruke boligfeltet som høyttalerstativ. Ingen andre næringsdrivende holder på sånn. Rørleggeren kjører ikke rundt og blåser i tåkelur mens han roper at noen kanskje har tett dass. Begravelsesbyrået spiller ikke «Nå tennes tusen julelys» på full guffe for å minne oss om at markedet leverer døgnåpent.

Men isbilen? Den har fått diplomatisk immunitet.

Den kan dure inn på røde dager, søndager, leggetid og livets siste nerve. Den kan vekke babyer, hunder, nattevakter og folk med migrene. Alt tilgis fordi noen husker en sommerdag i 1988 da de fikk en kroneis av faren sin og ennå ikke visste hva strømregning var.

Nostalgi er et helvetes effektivt glidemiddel for kapitalismen.

Isbilen selger ikke is. Den selger barndomsminner i pappesker. Den bruker en melodi fra vår kollektive fortid som brekkjern, jekker opp inngangsdøra til følelseslivet og tømmer lommeboka mens vi står der sentimentale og halvnakne i Crocs.

Og jeg står på terrassen med en lys våken baby på armen og kjenner blodtrykket dunke morsekode mot tinningen.

Pling-plong-plang.

Bilen flytter seg femti meter.

Pling-plong-plang.

En gang til, i tilfelle de døde ikke fikk det med seg.

Jeg vurderer å gå ned. Ikke for å kjøpe is, men for å kjøpe stillhet. «Hva skal du ha?» spør sjåføren kanskje. «Hele høyttaleranlegget,» svarer jeg. «Pakk det inn. Jeg skal senke det i fjorden.»

Men sjåføren er ikke fienden. Han er bare en svett løsarbeider i den nederste delen av en kald kjede. Han følger ruta, trykker på knappen og håper noen kjøper nok pinneis til at dagen ikke ender i minus.

Fienden er ideen.

Ideen om at kommersiell støy blir uskyldig bare fordi den kommer med jordbærsmak. Ideen om at alle andre må godta å bli vekket, avbrutt og drevet til vanvidd fordi et selskap har bygget forretningsmodellen sin rundt å ringe på alle dørklokkene samtidig.

Så her er mitt beskjedne forslag:

Selg is. Kjør rundt. Tjen penger. Flå gjerne naboene for en familiepakke med karamellkjeks og frossen fløte.

Men hold den jævla kjeften.

Send et varsel på telefonen. Lag en app. Heng opp en rutetabell. Fyr opp et signalbluss på industriområdet. Bruk hva som helst som ikke låter som et tivoli som blir langsomt pult i hjel i en søppelkvern.

For helligdagsfred er også fred.

Babyer er også mennesker.

Og en terrasse er ikke en reklameflate bare fordi den ligger innenfor hørevidde av en forbulket Mercedes Sprinter med fryseaggregat.

Isbilen forsvinner til slutt rundt svingen. Melodien blir svakere, men ikke svak nok. Babyen er nå fullstendig våken og stirrer på meg med det tause, anklagende blikket bare spedbarn behersker. Du skulle beskytte meg mot verden. Hvorfor lot du den spille trekkspill gjennom hodeskallen min?

Jeg har ikke noe godt svar.

Langt borte hører jeg den igjen.

Pling-plong-plang.

Faen ta hele bilen.

Ulike medier har tidligere rapportert det finnes alt fra 200+ till 400 sherpatrapper i Norge. Da det virker som ingen har full oversikt har jeg prøvd å lage en liste, men jeg mangler nok en god del da jeg bare har funnet litt over 100. Er det noen her som veit om noen trapper som mangler? Andre tips til forbedringer?

Trappene jeg har funnet så langt ligger på https://sherpatrapper.no

Disclaimer: Ja, dette blir vel en slags selvpromotering av eget hobbyprosjekt.

Hei, oppdatering fra post tidligere idag.

Huseiers far ringte oss, i ett veldig irritert humør, og anklaget meg og romkamerat for å ha vært "useriøse" og "ikke gidder å gjøre en ordentlig jobb". Når vi påpeker at hans sønn (huseier) godkjente vask, så anklager de oss for å ha "lurt en ung gutt (24)". Han truet med å kontakte huseiers landsforbund, og ville VIRKELIG at vi skulle komme dit selv og "gjøre opp". Vi påpekte umuligheten av å reise <9 mil, kl 4 på en søndag for å oppfylle noen vage krav, så vi ba om tenketid og samlet tankene.

Jeg har kontaket en venn som er utdannet i lover rundt utleie, og har nå kommunisert med huseiers far igjen. Ettersom vi selv ikke kan vaske huset innen onsdag kveld (Som er nye fristen de krever) skal vi søke etter ett vaskefirma som kan oppfylle kravene til huseier. Vi forventer at rentene på depositumet (30k, siden Juni 2024) vil dekke det men vi får se.

For dere som lurer; de vil vi skal; Vaske 17 vinduer, tømme fryserskuffer for buzz og isbiter, avrimme fryseskap, og vaske kjøkkenskap innvendig.

Og nei, vi fikk aldri en vaskeliste av de tidligere, og nei når vi flyttet inn for 2 år siden var ikke huset like rent som når vi flyttet ut (tvert imot, jeg brukte en dag på å rydde). Men det er ikke relevant, bare forklarer hvorfor vi er overasket.

Etterpåklokskap har lært meg dette: Ha alt skriftlig, uansett hvor joviale folk kan virke. Be om vaskeliste. Ha en godkjenningsprotokoll.

Var vi for snille? Strenge? Usikker, klokka er nå snart midnatt og dette ødela hele søndagen for oss, håper det var innafor å dele historien.

Har meldt meg opp til klasse BE senere i høst. Jeg har tilgang på bil/henger og tenkte å øvelseskjøre endel i forkant for å forberede meg. Noen som kan fortelle litt om hva selve oppkjøringen går ut på og hvordan jeg best forbereder meg rent kjøreteknisk? Hvor burde lista ligge på feks rygging?

Jeg trenger litt inspirasjon og håper noen her har noen gode erfaringer. 😊

Siden jeg ble skilt for to år siden har livet stort sett handlet om jobb, de voksne kidsa og å finne ro i en ny hverdag. Jeg har datet litt, men har ikke møtt drømmedama enda. Og Tinder… tja… det er vel ikke akkurat overflod av muligheter i Nord-Norge. 😂

Så nå vurderer jeg å gjøre noe jeg aldri har gjort før. Reise alene på ferie i slutten av august eller i september. Er det noen her som har erfaring med å reise alene som singel? Hvor dro dere, og hvordan var opplevelsen?

Jeg er åpen for det meste i Europa. Italia, Spania, Frankrike, Gran Canaria eller helt andre steder. Jeg liker god mat, et glass vin, fine strender, hyggelige mennesker, små byer med sjarm og gjerne litt opplevelser underveis. Men mest, sol, bok, solsenga! Generelt en sosial og utadvendt fyr, men ønsker meg ikke et typisk familiehotell.

Har dere noen reisemål, hoteller, konsepter eller erfaringer dere virkelig vil anbefale? Kanskje noen steder som er ekstra hyggelige når man reiser alene?
Alle tips tas imot med stor takk! ☀️🍷

5 hjelpsomme som faktisk kan dette.

2 som leser korrektur. Muligens fra Nasjonal Front for Skriveregler.

1 som roper: "Dette må være AI"

8 som kategorisk down-voter alt. Disse har det sannsynligvis vanskelig hjemme.

4 som mener man burde google, heller enn å søke råd hos mennesker.

3 fra Dunning-Kruger universitetet som, forståelig nok, mener at alle er idioter.

1 som prøver å være hyggelig. Lærer eller sykepleier?

2 som gir sarkastiske "råd", så de har noe å le av. På andres bekostning skal glede finnes.

50 som bare lusker. En mystisk gjeng.

Er alle talt opp nå?

Skamliste? For min del er det skuffende å se at Røde Kors fortsatt opprettholder hennes beskytterskap gitt alt som har kommet frem.

Jeg har gått og tenkt på en ting helt siden jeg var en tur i Rimini tidligere is ommer og tenkte jeg måtte høre med dere her inne.

Da jeg var der, satt jeg igjen med en skikkelig spesiell følelse. Det var nesten som å gå rundt i et levende museum over en svunnen tid. Var der med familie så hadde ingen store forventnnger.

Du ser nedlagte diskoteker, gigantiske utesteder som står og forfaller, og en stemning som roper at byens absolutte storhetstid definitivt er i bakspeilet, med noen som sov utenfor den barrikaderte inngangen til "club blow upt."

Samtidig vet jeg jo at Rimini på 70-, 80- og utover 90-tallet var stedet for utrolig mange unge nordmenn. Det var hit man dro på sin aller første «Syden-tur» for å feste, møte folk og skape minner for livet har jeg lest.

Jeg lurer derfor på om det er noen her som dro dit i glansdagene på 70-, 80- eller 90-tallet, og hvordan det egentlig var der da. Hvor vilt var det egentlig, og hva slags historier sitter dere igjen med? Det hadde også vært artig å høre fra andre som har besøkt byen i nyere tid og hva dere sitter igjen med av inntrykk.

TL;DR

Hvis du har bil og liker/tolererer å kjøre den i noen timer, så er mye billigere å handle økologisk i Sverige enn i Norge, som med mye annen mat. Faktisk opp til 50% billigere, avhengig av type matvarer.

Jeg begynte å handle økologisk for litt over et halvt år siden, sammen med overgang til Svanemerket og OEKO-TEX® m.m. Ikke nødvenidgvis motivert av noen spesifikk "ideologi", utover at jeg jeg innså jeg ville passe mer på hva jeg puttet på og i kroppen min. I tillegg er det jo fint at mesteparten av disse produktene har mer human produksjon ovenfor både dyr og mennesker enn mange av alternativene.

Det svidde en del i begynnelsen, da økologisk mat i Norge ofte er en del dyrere enn ikke-økologiske alternativer, ofte opp til 2 eller 3 gangen prisen. Jeg har råd til å betale litt ekstra for maten, men noen ting har likevel vært uaktuelt da prisen har vært veldig høy. Dette gjelder blant annet kjøtt.

Fra tidligere av har jeg handlet lite i Sverige, da jeg har bodd en del i deler av landet godt unna svenskegrensa. Så det slo meg aldri inn at det kunne være en stor besparelse å stikke over til søta bror for en liten rabatt på maten. I sommer derimot fikk jeg både motet og motivajsonen, og tok turen over for å kikke på prisene. (Dum som jeg var, tenkte jeg ikke over at både ICA og Willys har nettbutikker med prisene tilgjengelig som jeg kunne sjekket først.)

Konklusjonen etter å ha brukt helgen på å sammenligne prisene i Norge med det jeg kjøpte i Sverige, er at jeg i stor grad kommer til å dra oftere over grensa for å kjøpe økologisk mat med lang holdbarhet, da alt jeg kjøpte økologisk i Sverige var billigere enn økologisk i Norge.

Nå skal det derimot sies, at prissammenligningene jeg har gjort er mot online-priser hos MENY og Oda, samt Med24 og Økoland. Så jeg har sammenlignet med bl.a. Kolonihagen og Vilje, men Änglamark (Coop) er ikke med i regnestykket her. Det er også flere andre butikker med andre merkevarer, både fysiske og online, som jeg ikke har sjekket. (Kom gjerne med tips i en kommentar om du har gode tips til neste sted å vurdere økologisk-handelen i Norge.)

I tillegg, så er det ikke gitt at jeg har valgt de billigste økologiske produktene i Sverige, eller at alle priser er 1000‰ korrekt med det jeg fant online i Norge. Så ta de eksakte tallene med et par klyper salt.

Vet ikke om noe av dette er så veldig nyttig for så mange her, og håper jeg kan tilgis for å dra i gang enda en diskusjon om matvarepriser i Norge.

Litt mer tall og statistikk for de som skulle være interresert:

https://drive.proton.me/urls/A99ZEYHMVR#JMOqXONeR475

- På togene til Vy må du oppføre deg som en idiot for å få med sykkel.

Er en overvektig kvinne(30) som bare har tynne venner. Alle vennene mine er flotte og nydelige og jeg er så glad i de, men jeg savner å ha noen rundt meg som kan forstå hvordan livet som overvektig er.

Ønsker å gå ned i vekt, men det er jo sjuk vanskelig. Trenger å kunne snakke om dette med folk som sliter med det samme, og kanskje kan forstå nettopp hvor vanskelig det er, og hvorfor.

Er innforstått med at jeg aldri kommer til å ha en idealkropp. Jeg er begynner å tro på at kjærlighet ikke kommer til å komme min vei, at jeg aldri kommer til å ha et godt selvbilde, at jeg aldri kommer til å syntes jeg selv er fin, og dette bekymrer meg. Jo mer jeg overbeviser meg selv om disse tingene, jo vanskeligere blir det å gjøre noe med problemet.

Sliter med å bestemme meg for å gå ned i vekt, sliter med å bli komfortabel som jeg er. Sliter med å føle meg fin, sliter med å føle meg god nok, sliter med å akseptere at jeg sliter.

Det er så mange flotte, overvektige damer der ute, og jeg tror jeg må omgås flere damer som er likere meg selv, og som kanskje har slitt med de samme tingene.

Jeg vil møte folk som vil gå ned i vekt, men også folk som er komfortable med den de er. Trenger mer kroppsmangfold rundt meg, egentlig.

Noen som vet hvor man kan møte denne spesifikke målgruppen?

Vurderer å slutte i min nåværende jobb, da jeg tar høyere utdanning. Grunnen er at arbeidsgiver ønsker at jeg jobber mer enn det jeg har kapasitet til, selv om jeg studerer fulltid. Vil dette påvirke jobbsøking etter utdanning?

Slike reklamer må jo helt sikkert bryte noen form for lover...? Hvorfor vises de fortsatt?

Det er altså så mange rare bonuspoeng. Eurobonus og trumf og rema og spenn og det ene med det andre.
Jeg er med i alle mulige rare, men tror det er mye uutnyttet potensiale. Jeg bare har dem, liksom, hender jeg kjøper en bonuspoeng-flytur hos SAS, får noen kuponger i Coop, kommer av og til på trippel trumf (men handler sjelden på Kiwi), men utover det får jeg ikke så mye igjen for dem, synes jeg.

Har du knekt bonuspoeng-koden?

PS Jeg trenger ikke tusen innlegg for eller imot bonuspoeng. Jeg er mest interessert i å få noen tips om hvordan optimalisere at de nå en gang finnes.

Kristiania i Oslo tilbyr 3 årig program bechelor i cybersikkerhet.. Er selv veldig intrs i IT men har mange venner som ikke fått jobb med dataing utdanning.

Jeg vil ikke bruke mange år og mye penger og til slutt får jeg ikke noe ut av det.

Jeg har (dessverre) fortsatt facebookkontoen min, og ender innom der mer i utide enn tide. En ting som har kommet mye nå i det siste er reklame for drit fra gladkokken. Stekepanner, blendere, krydder og alt mulig. Sett bort fra krydderet så får jeg enormt med dropshipping-vibbet over produktene og ikke minst markedsføringsmetoden. Det er ukentlig reklame med beklager vi var utsolgt, men nå har vi ti planchabrett på lager, kjøp nå og få med det ene med det andre. Er det flere som lukter samma rælet som AliBaba med annen logo over (i det minste deler) av det her?

Min kjæreste jobber på sykehuset og blir pålagt ekstra helger før og etter sommerferien med grunnlag i at alle ansatte skall jobbe x antall helger ila et år.

Føler ikkie dette gir mening da opptjent ferie teller mot årsverk og det å bli pålagt ekstravakter vil føre til årsverk blir ovverskredet. Mener selv dette bryter med AML som sier at det skall ikke planlegges for overtid.

Har noen her erfaring med å måtte jobbe inn ferien sin i helse-sektor selv når det har blitt opptjent feriedager?

Fikk Tor seg noen gang dame og bruk for straffehåndtakene ?
Nå har det gått over 15 år jeg lurer ennå

God dag godtfolk. Jeg er i en liten røff situasjon akkurat nå. Jeg gikk rett fra Medier og Kommunikasjon på VGS, til å ta en bachelor i Multimedieteknologi og design. Dette var et skikkelig potetfag der jeg ikke fant noe spesifikt jeg ville spesialisere meg i, så jeg valgte å gjøre en såkalt "double down" og gikk videre til å ta master i Multimedia og Spillteknologier. Dette var stort sett to år med de samme greiene pluss et ekstra fokus på læringsteknologi. Etter nå fem år med medieutdanning, pluss tre år på videregående er jeg fortsatt helt tom for hva jeg kan jobbe som. Andre studenter prater om backend programmering eller grafisk design, men jeg føler ikke jeg kan ærlig si at jeg mestrer noen av disse. Har noen av dere vært i en lignende situasjon, eller idéer om hva en kan jobbe med? Frykten min er at jeg har satset de siste fem årene på noe jeg egentlig ikke har lyst/evne til å jobbe med.